Valsøya- et paradis ved Trøndelagskysten

Valsøya består i hovedsak av kystlynghei. I naturmangfoldloven beskrives kystlynghei som en del av de utvalgte naturtyper som Miljødirektoratet definerer som «svært viktig» (A-lokalitet) og «viktig» (B-lokalitet):

«Med kystlynghei menes heipregete og i hovedsak trebare områder i et oseanisk klima, dominert av dvergbusker, særlig røsslyng (Calluna vulgaris), formet gjennom rydding av kratt og skog, og betinget av langvarig hevd med beite, og mange steder lyngbrenning og lyngslått.»

Noen av Norges mest verdifulle kystlyngheier ligger nettopp i Trøndelag. Naboøya Tarva er også et eksempel på dette og nevnes for øvrig spesielt i Miljødirektoratets rapport om kystlyngheiene i Norge: https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M23/M23.pdf 

Fylkesmannen i Trøndelag har lagt ut mye interessant informasjon om kystlynghei for den som vil vite mer: https://www.fylkesmannen.no/nb/Trondelag/Miljo-og-klima/Naturmangfold/Kystlynghei/  Naturtypen er truet fordi det ikke lenger beites, slås eller brennes som tidligere. Her hvor vi bor, beites det fortsatt av både sau og kyr takket være bonden på Moxnesgården, som er vår nærmeste nabo. Han sørger også for lyngbrenning som er en av tiltakene for å unngå at landskapet gror igjen.

Skulpturpark etter lyngbrenning

Valsøya er vårt paradis og vi elsker dette åpne, ville landskapet. For å hindre at det åpne kystlynghei-landskapet skal gro igjen, må det skjøttes riktig. Lyngbrenning er et viktig tiltak og det sørger bonden på nabogården for. 

Visste du at Røsslyng kan bli 50 år gammel? Når planten blir så gammel blir den stor og greinete og gir ly for andre og større busker og trær. Det ønsker man å unngå.

På slutten av 1800-tallet ble Sitkagran innført fra Alaska til Europa, også til Norge. Siden den tåler sjøsprøyt og beskytter andre trær, ble den ofte plantet langs kysten. Gjenreisning av skogen var endel av "Fellesprogrammet i 1945" og dermed en villet handling.

Det viste seg at Sitkagrana vokste raskere enn våre stedegne treslag og tolererte både sjø og vind bedre. Den spredte seg raskt. Nå er det ikke lov å plante Sitkagran. På Valsøya er det meste av Sitkagrana fjernet.

Einer er en plante som stort sett er lavtvoksende her ute. For høye busker kan gi grobunn for høytvoksende vekster. Etter lyngbrenning kommer det frem de utroligste skulpturer,- og vi har plutselig fått en egen liten skulpturpark!